Da Alexander Graham Bell (1847-1922) oppfant telefonen i 1875[Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 2. utgave 1986], fikk verden oppleve et revolusjonerende nytt kommunikasjonsmiddel. Telefoni stiller krav om at både avsender og mottaker må ha nødvendig teknisk utstyr, og det må finnes en bæretjeneste for signalene som går mellom avsender og mottagers telefonapparater. EDI (Electronisk Data Interchange) stiller på samme måte som telefoni krav om at både avsender og mottaker må ha nødvendig teknisk utstyr, og at det finnes en bæretjeneste for informasjonsutvekslingen. I tillegg bør virksomheter som benytter EDI ha en avtale med sine kommunikasjonspartnere som innebærer at alle aksepterer EDI-meldinger som fullgode handelsdokumenter. Handelsdokumenter kan være bestilling, faktura, ordrebekreftelse m.m. Tradisjonelt har handelsdokumenter eksistert i form av blanketter og skjemaer. Forskjellen på telefoni og EDI ligger i at telefoni benyttes i hovedsak til tale, mens EDI benyttes til å utveksle informasjon på maskinlesbar form. En vanlig definisjon av EDI er:
Automatisk utveksling av predefinerte og strukturerte data for forretningsformål mellom informasjonssystemer i to eller flere virksomheter [DIS].
Det finnes mange definisjoner av EDI. Et poeng som går igjen i definisjonene er at det skal være minst mulig manuelt arbeid forbundet med utvekslingen av en EDI-meldinger.
Mangfoldet av IT-løsninger og bruk av en mengde mer eller mindre kompatible IT-standarder, gjør at det er komplekst å lage gode systemer for utveksling av informasjon mellom organisasjoner. Denne type systemer kalles interorganisatoriske systemer. Den enkelte virksomhets egen måte å utføre forretninger på, gjenspeiles ofte i virksomhetens IT-løsninger. Utbredelse av EDI har gått seinere enn man hadde trodd, og erfaringer viser at det er en del problemer knyttet til bruk. Noen årsaker til at utbredelse er mindre enn forventet er: (i) det er dyrt å ta i bruk EDI, (ii) bruk av EDI krever bilaterale avtaler mellom alle parter som er involvert og (iii) alle parter må enes om en felles teknologisk løsning. Lang tidshorisont, stort meldingsvolum og et begrenset antall involverte virksomheter har vist seg å gi interorganisatoriske systemer suksess [DIS].
Utbredelse er den viktigste forutsetningen for at EDI skal bli en suksess. Det er først når tilstrekkelig mange av en virksomhets handelspartnere benytter EDI en får synergieffekter. Utbredelse av EDI og utbredelse av telefaks har noen likhetstrekk: Dersom du har behov for å utveksle dokumenter med dine handelspartnere, vil nytten av selv å ha telefaks øke med antall handelspartnere du kan utveksle telefaks med. Det vil si at utbredelsen er sentral for egen nytteeffekt.
Utvikling av en standard for koordinering av morgendagens EDI gjøres i ISO/IEC JTC1 SC30 Open-edi. Dette er en arbeidsgruppe i ISO systemet som foreløpig har utviklet en referansemodell for Åpen-edi. Åpen-edi definerers som følger: «Electronic data interchange among multiple autonomous organisations to accomplish an explicit shared business goal according to Open-edi standards» [DIS].
Den nye standarden heter Åpen-edi referansemodell og utviklingen av den ble påbegynt i 1989.
Åpen-edi referansemodellen utgjøre et rammeverk som skal sikrer interoperabilitet mellom de standarder som benyttes for å designe og implementere interorganisatoriske systemer. Åpen-edi referansemodellen stiller krav til standarder, og gir retningslinjer for utvikling og bruk av EDI.
For tiden (august 1996) har Åpen-edi referansemodellen status DIS (Draft International Standard), det vil si at standarden er ute til avstemming for aksept i ISO sine organer. Hvis avstemmingen blir positiv vil neste status for Åpen-edi referansemodellen være internasjonal standard.
Åpen-edi referansemodellen er en potensiell internasjonal standard for informasjonsutveksling knyttet til utførelse av forretningstransaksjoner. Det er skissert en del målsettinger som skal oppnås ved bruk av referansemodellen, disse er blant annet:
Jeg foretar følgende presiseringer for å kunne vurdere punktene over:
Hvis bruk av Åpen-edi referansemodellen fører til at en oppnår de målene som er satt, vil det få stor betydning for utvikling og bruk av interorganisatoriske systemer.
Jeg vil vurdere om målene som oppgis i referansemodellen er mulig å nå ved hjelp av de fremgangsmåter og løsningsforslag som Åpen-edi referansemodellen skisserer.
Siden det ikke finnes noe empirisk materiale fra bruk av Åpen-edi referansemodellen, definerer jeg fire delmål. Hensikten med disse er å sette referansemodellen inn i en sammenheng for deretter å kunne vurdere om referanesmodellens egne målsettinger er mulig å oppnå.
Første delmål
For å kunne vurdere hvordan interorganisatoriske systemer basert på Åpen-edi referansemodellen forholder seg til problemer knyttet til dagens EDI, må jeg: Identifisere sentrale problemer med dagens EDI.
Andre delmål
For å kunne vurdere om Åpen-edi vil oppnå stor utbredelse, og siden det ikke finnes noen empiri på området, må jeg: Identifisere hva som påvirker utbredelsen av dagens EDI
Tredje delmål
For å kunne foreta vurderinger av Åpen-edi referansemodellens tre målsettinger, må jeg, de steder hvor referansemodellen ikke er klar nok, eller at elementer ikke er tatt med i nåværende versjon: Videreutvikle og konkretisere Åpen-edi referansemodellen.
Fjerde delmål
For å få oversikt over eventuelle elementer som gjelder kun for interorganisatoriske systemer basert på Åpen-edi referansemodellen og ikke for bruk av dagens EDI, må jeg: Vurdere om bruk av Åpen-edi referansemodellen fører til nye problemer eller hindringer.
Åpen-edi referansemodellen skisserer krav til utvikling av interorganisatoriske systemer. Jeg videreutvikler og konkretiserer kravene noe, men det er langt igjen til prototyper kan utvikles. De tillegg og presiseringer jeg gjør til Åpen-edi referansemodellen gjør at jeg kan si noe om hvordan implementasjoner av et interorganisatorisk system muligens vil være oppbygd, og litt om konsekvenser ved bruk. De avgrensninger, tillegg og presiseringer jeg gjør bryter ikke med intensjonen til Åpen-edi referansemodellen, men kan betraktes som potensielle tillegg.
Bruk av EDI reiser en rekke juridiske problemstillinger, spesielt knyttet til handel på tvers av landegrenser. Jeg går ikke inn i juridiske diskusjoner i denne oppgaven. Der jeg allikevel er innom temaet vil jeg støtte meg til det som finnes av retningslinjer og anbefalinger fra [NO-TED94] og fra [DIS].
I internasjonal handel kan tilvirkningen av et produkt foregå i flere land. Enkel og rask tilgang til informasjon er en kritisk faktor for å kunne produsere en vare med rett kvalitet levert til rett tid. En av fordelene med elektronisk overføring er tidsaspektet. Forsendelse av vanlige papirdokumenter kan fort ta dager, mens en elektronisk melding tar i beste fall noen få sekunder. En annen fordel ved EDI er gjenbruk av data som allerede finnes i datasystemene. Feil som skyldes inntasting av data er minimalisert ved elektronisk overføring, bl.a. fordi data ideelt sett bare tastes inn en gang. De fleste papirbaserte bestillinger blir skrevet ut av et datasystem, bestillingen sendes deretter til mottaker og informasjonen blir tastet inn i mottagers datasystem. Mottagers datasystem kan bruke en EDI-bestilling eller papirbestilling som grunnlag for å hente varer fra lager, for så å sende varene og EDI-faktura eller papirfaktura til bestiller.
Innen alle typer kommunikasjon er koding og dekoding av innholdet i aktuell melding viktig. EDI gjør bruk av meldinger (elektroniske handelsdokumenter) som informasjonsbærere. Både avsender og mottaker har datamodeller og beskrivelser av syntaks for de elektroniske handelsdokumentene som benyttes, og utveksler instanser basert på disse datamodellene. Budskapet kodes av avsender og dekodes av mottaker ut fra meldingens datamodell. Avsenders intensjon med meldingen må bli forstått av mottaker, og mottaker må handle i henhold til denne intensjon. Ved bruk av standardisert EDI som UN/EDIFACT (United Nations rules for Electronic Data Interchange for Administration, Commerce and Transport) vil koding og dekoding nesten alltid bli utført maskinelt. Det er derfor spesielt viktig å ha en felles forståelse av meldingens intensjon og funksjonalitet.
EDI er en måte å realisere interorganisatoriske systemer på. I standardisert format baserer ofte EDI seg på EDIFACT. EDIFACT kan ses på som et sett internasjonalt aksepterte standarder for EDI. Det sentrale med interorganisatoriske systemer basert på EDI er at de involverte partene utveksler meldinger av et gitt format med hverandre. Andre typer interorganisatoriske systemer gir partene tilgang til hverandres datasystemer ved hjelp av for eksempel ekstern pålogging, eller bruk av applikasjoner basert på WWW (World Wide WEB).
Dagens EDI baserer seg på standarder som ble utviklet tidlig på 80-tallet. EDI har siden da eksistert på standardisert form og er tatt i bruk i et stort antall virksomheter. Den teknologiske utviklingen har gått fort, og en del av de forutsetningene som EDIFACT bygger på har endret seg. Informasjonssystemene som brukes i dag er mer komplekse enn tidligere, og dagens informasjonsteknologi kan håndtere mer komplekse løsninger enn det som var mulig for 15 år siden. Små og mellomstore bedrifter har ifølge [UN-Rapport] i liten grad tatt EDIFACT i bruk, til tross for et antatt stor gevinstpotensiale.
EDU er den norske forkortelsen av EDI, som står for elektronisk datautveksling. Denne forkortelsen er lite benyttet, derfor benytter jeg i denne oppgaven EDI.
Den metodiske tilnærmingen til temaet i denne oppgaven er basert på følgende fire deler:
Ut over dette brukes egen arbeidserfaring med å utvikle, tilpasse og sette i produksjon datasystemer som benytter EDI.
Litteraturen har jeg fremskaffet ved søking i artikkel- og tidsskriftsdatabasene til biblioteket på Institutt for Informatikk og ved at jeg har sett hvilke artikler andre støtter sine arbeide på. Videre har veiledere og miljøene på Institutt for informatikk og Norsk Regnesentral bidratt med relevant litteratur. Deler av litteraturen jeg har brukt er fra andre fagområder som ledelse, økonomi og administrasjon. Litteratur om Åpen-edi referansemodellen har jeg fått i forbindelse med egen deltakelse i norsk referansegruppe for Åpen-edi, som er en den norske delen av ISO JTC1 SC30 Open-edi.
Litteraturstudiene har jeg gjort for å finne ut hvilke resultater andre har kommet frem til i sine undersøkelser om bruk av EDI. Jeg har benyttet litteratur fra fagområdene
I Norge er det gjort få undersøkelser som ser på bruk av EDI og hvilke faktorer som påvirker utbredelsen av EDI. Det er spesielt gjort lite undersøkelser på utbredelse av EDI hos små og mellomstore bedrifter. Det var derfor nødvendig for meg å foreta undersøkelser selv.
For å få forståelse for hvordan EDI brukes i praksis har jeg intervjuet beslutningstakere, utviklere og brukere av EDI-systemene. Funn fra de empiriske undersøkelsene blir benyttet som eksempler i oppgaven, og de vil også benyttes til å underbygge og kritisere den litteraturen jeg har brukt. De empiriske undersøkelsene bygger på intervjuer med 8 personer. Noen av personene er intervjuet flere ganger. Intervjuene varte fra 1-3 timer, og i forbindelse med intervjuene fikk jeg anledning til å se EDI-systemene i bruk.
En alternativ undersøkelsesform kunne vært å gå inn i virksomheter og observere hvordan datasystemene ble benyttet, uten å gå inn i en intervjusituasjon. Observasjoner av beslutningstaker og utvikler ville gitt liten nytteverdi siden de da var ferdige med arbeidet knyttet til beslutningene og utviklingen av datasystemet. For å få den informasjonen som var nødvendig måtte enten intervjuer benyttes eller tilgang til nødvendige dokumenter skaffes. Hvis kun dokumenter skulle brukes som kilde ville jeg vært avhengig av at alt jeg ønsket å få vite var nedtegnet i skriftlig form på en forståelig måte. Valget ble å foreta intervjuer som har blitt supplert med årsrapporter og annet skriftlig materiale fra de enkelte virksomhetene. Undersøkelsene er utført hos Tollpost-Globe og hos to av deres kommunikasjonspartnere.
Tollpost-Globe
Er en av de største transportørene av lettgods i Norge, og har siden 1989 benyttet EDI som et verktøy i sin transportlogistikkløsning. Per 1. januar 1995 har de 830 fast ansatte og ca 450 kontraktssjåfører. Her har jeg intervjuet avdelingsleder og vikarierende avdelingsleder for EDI-avdelingen, avdelingsleder for økonomiavdelingen, og en skiftleder (representant for brukerne). I tillegg fikk jeg anledning til å snakke med flere andre brukere av EDI-systemene.
Staubo Elektro-maskin
Dette er en liten bedrift med 16 ansatte, og de har nettopp startet med EDI mot Tollpost-Globe. På en vanlig dag har de utsendelse av ca. 30 kolli. Her har jeg intervjuet en material-administrasjonsleder og en selger. Jeg fikk også snakket med brukerne av EDI-systemet.
Forlagssentralen ans.
Dette er en mellomstor bedrift med 157 ansatte, og har på en vanlig dag utsendelse av 1500-2000 kolli. Forlagssentralen var en av de første kundene hos Tollpost-Globe som gikk over til å benytte EDI. Her har jeg intervjuet assisterende distribusjonssjef og leder for den intern systemutviklingsavdelingen. I tillegg fikk jeg anledning til å snakke med brukere av systemet i selve produksjonsmiljøet.
Alle intervjuene baserte seg på samme intervjuguide, se vedlegg, men ble i praksis gjennomført som nærmest åpne intervjuer. Det viste seg å være hensiktsmessig å åpne intervjusituasjonen på grunn av store variasjoner i de tre virksomhetene i forhold til størrelse, problemområder og hvordan ansvar og oppgaver var fordelt.
Jeg skisserer hvordan Åpen-edi referansemodell og OOram sammen kan brukes som systemutviklingsmetode, dette er ikke gjort før av andre. Videre kommer jeg med løsningsforslag, som er tillegg til Åpen-edi referansemodellen, og diskuterer disse. Som formell beskrivelsesteknikk til systemutviklingsfasene analyse og design har jeg valgt OOram, Object Oriented Role Analysis and Modelling [Reenskaug96].
Problemstillinger knyttet til systemutviklingsfasene analyse og design, implementering og bruk tas opp og drøftes. De beskrivelsene jeg foretar av fasene vil være ufullstendige fordi jeg har valgt å se på hele livsløpet til et system, og har dermed gått mindre grundig inn i hver enkelt fase.
Et teoretisk eksperiment, hvor jeg simulere bruk av systemutviklingsmetoden gjennomføres. Transportbransjen blir bruk som eksempel og erfaringer fra eksperimentet diskuteres.
De beskrivelser som dette eksperimentet resulterer i vil ikke være omfattende nok til å lage prototyper. Dette blant annet fordi de teknologiske tjenestene, som forutsettes ved implementasjon av scenariobeskrivelsene, hverken er beskrevet eller implementert.
Jeg har også foretatt intervjuer av enkeltpersoner for å få utdypet og diskutert problemer i oppgaven ytterligere. Av disse intervjuene vil jeg nevne: Ole Hanseth og Birger Møller-Pedersen fra Norsk Regnesentral, Andreas Galtung og Rolf Riisnæs fra Institutt for rettsinformatikk, Berit Jensen (telefonintervju) fra Statistisk sentralbyrå, Asle Farberg (telefonintervju) fra Toll og Avgiftsdirektoratet.
Som hovedfagsstudent i prosjektet «Åpne nett som framtidens markedsplass» på Norsk Regnesentral har jeg fått anledning til å delta i diskusjoner og møter som har være fruktbare for hovedfagsoppgaven.
Norsk Referansegruppe for Open-edi, har bidratt med verdifulle kommentarer til arbeidet med oppgaven. Videre har jeg de siste to årene vært med i Norsk EDIPROs interessegruppe for EDI og organisasjon. Denne gruppen har undersøkt flere virksomheter i Norge, deriblant Tollpost-Globe. Undersøkelsene har sett på hvordan EDI brukes, og hvilke organisatoriske konsekvenser innføring av EDI fører til. Undersøkelsene er ferdige, men sluttrapport er ikke utarbeidet enda. Intervjuguiden jeg har brukt, ble utarbeidet av denne gruppen.
Målgruppen for oppgaven er hovedfagsstudenter og ansatte ved Institutt for Informatikk og tilsvarende institusjoner, Norsk Referansegruppe for Open-edi og andre grupper som er interessert i EDI standardisering, virksomheter som er interessert i interorganisatoriske systemer og virksomheter i Norge som driver med EDI og / eller som ser på morgendagens løsninger og muligheter.
Kapittelrekkefølgen som er listet under er hensiktsmessig fordi jeg har da de nødvendige resultatene fra enkeltkapitlene tilgjengelig før jeg bruker dem i påfølgende kapitler. Jeg mener også at det er hensiktsmessig å dele oppgaven etter kapittel fire. Da har jeg beskrevet dagens bruk av EDI og interorganisatoriske systemer, listet en del problemområder og er klar for å se på hva morgendagen kan bringe.
Kapittel 1: Her setter jeg det domene jeg ønsker å arbeide med.
Kapittel 2: Her beskriver jeg hva EDI er og gir eksempler på hvordan EDI brukes. Til slutt i kapitlet identifiseres sentrale problemer med dagens EDI, dette er første delmål. Disse problemområdene benyttes videre i kapittel fire, og som grunnlag for å lage og diskutere den systemutviklingsmetoden jeg beskriver i kapittel sju.
Problemområdene er:
Kapittel 3: Her tar jeg for meg mine undersøkelser av tre norske bedrifter og beskriver hvordan de bruker EDI i forbindelse med transport av gods. Hensikten med de empiriske undersøkelsene var tredelt. (i) Jeg ønsket å skaffe et empirisk grunnlag for å utdype litteraturen jeg benytter. Denne litteraturen er i hovedsak utenlandsk, og det var derfor hensiktsmessig å se på hvordan EDI brukes i Norge. Denne utdypingen kommer i hovedsak i kapittel fire. (ii) For å lage et Åpen-edi scenario for internasjonal transport måtte jeg få kunnskap om hvordan EDI innen transport benyttes per idag. Dette scenariet beskrives i kapittel åtte. (iii) For å kunne konkretisere bruken av Åpen-edi referansemodellen og OOram som systemutviklingsmetodikk for interorganisatoriske systemer var det nødvendig å ha forståelse for hvordan EDI brukes per idag.
Kapittel 4: Her ser jeg på faktorer som påvirker utbredelse av interorganisatoriske systemer. Utbredelse av interorganisatoriske systemer er viktig, fordi forutsetningen for å kunne drive elektronisk handel er at alle de en ønsker å handle med benytter kompatible interorganisatoriske systemer. Jeg bruker en del kilder for å liste opp de forskjellige faktorene som påvirker utbredelse. I tillegg benytter jeg resultater fra kapittel 3, empiriske undersøkelser, til å eksemplifisere hvordan de undersøkte virksomhetene forholder seg til de enkelte faktorene som påvirker utbredelse. Identifisering av hva som påvirker utbredelsen av dagens EDI, er andre delmål. De ni faktorene jeg kommer frem til brukes som grunnlag for å lage og diskutere den systemutviklingsmetoden jeg beskriver i kapittel sju og til å vurdere Åpen-edi referansemodellen i konklusjonen.
Til og med kapittel fire har jeg fokusert på dagens EDIFACT, interorganisatoriske systemer, egne undersøkelser og litteratur. Etter kapittel fire går jeg over til nye temaer, og ser på hvordan morgendagens bruk av Åpen-edi referansemodellen i interorganisatorisk system vil kunne være. Jeg bruker resultatene fra de fire første kapitlene for å kunne vurdere morgendagens EDI standarder.
Kapittel 5: I dette kapitlet beskriver jeg hva Åpen-edi referansemodellen er, hvordan utviklingen av Åpen-edi referansemodellen foregår og hvordan Åpen-edi referansemodellen er tenkt benyttet. Beskrivelsen bygger på [DIS]. Jeg bruker beskrivelsen i dette kapittelet i kapittel sju for å beskrive hvordan Åpen-edi referansemodellen og OOram sammen kan brukes som rammeverk og systemutviklingsmetode.
Kapittel 6: Her beskriver jeg den objektorienterte systemutviklingsmetodikken OOram. Beskrivelsen bygger på [Reenskaug96]. Denne metodikken vil jeg benytte som formell beskrivelsesteknikk for å beskrive Åpen-edi scenarier. Metodikken vil kunne brukes i alle systemutviklingsfaser i livssyklusen til et interorganisatorisk system. Jeg bruker beskrivelsen fra dette kapitlet i de etterfølgende kapitlene.
Kapittel 7: Her ser jeg på hvordan Åpen-edi referansemodellen og OOram sammen kan brukes som systemutviklingsmetode. Dette kapittelet slår sammen beskrivelsene av Åpen-edi referansemodellen fra kapittel 5 og beskrivelsen av OOram i kapittel 6 til en samlet metodikk som tar for seg systemutviklingsfasene i livsløpet til et interorganisatorisk system. Jeg bruker poengene i oppsummeringene fra kapittel to og fire som input for å påvirke og diskutere den systemutviklingsmetode jeg beskriver. Jeg drøfter noen problemstillinger og skisserer noen løsninger. Samtidig beskriver jeg systemutviklingsfasene, analyse og design, implementering og bruk og diskuterer problemer knyttet til de forskjellige fasene. Videreutvikle og konkretisere Åpen-edi referansemodellen gjøres i dette kapitlet, dette er tredje delmål. Selve vurderingen av Åpen-edi referansemodellen gjøres i kapittel ni, som er vurdering og konklusjon.
Kapittel 8: Her beskriver jeg et scenario for transport basert på de systemutviklingsfasene for interorganisatoriske systemer jeg beskrev i forrige kapittel. De empiriske undersøkelsene danner grunnlaget for å bruke transport som tema. Transport er spesielt interessant fordi de fleste typer handel har behov for å få fraktet varene fra selger til kjøper. Transport vil derfor være en del av de fleste scenarier som beskriver en verdikjede for materielle varer. Scenariet drøfter problemstillinger og løsninger knyttet til fasene analyse og design, implementering og bruk av et interorganisatorisk system. Vurdering om bruk av Åpen-edi referansemodellen fører til nye problemer eller hindringer foretas hovedsakelig i dette kapitlet, dette er fjerde delmål. Dette scenariet danner grunnlag for vurdering og konklusjon i kapittel 9, «Vurdering av Åpen-edi referansemodellen og konklusjon».
Kapittel 9: Her vurderer jeg Åpen-edi referansemodellen ut fra transportscenariet i kapittel åtte, og ut fra metodikken beskrevet i kapittel sju, «Bruk av Åpen-edi referansemodellen og OOram ved utvikling av interorganisatoriske systemer». Vurderingen er ut fra problemer og utbredelsesfaktorene som ble identifisert i kapittel to, «EDI, status og problemområder», og kapittel fire, «Utbredelse av interorganisatoriske systemer». Kapittelet vil være konklusjonen på oppgaven. Med utgangspunkt i disse vurderingene trekker jeg konklusjoner for oppgaven som helhet.
Det kunne vært aktuelt å bytte rekkefølgen på kapittel tre, «Empiriske undersøkelser» og kapittel fire, «Utbredelse av interorganisatoriske systemer», og hatt resultatene fra kapittel fire som deler av en intervjuguide for å få testet disse resultatene som hypoteser i intervjusituasjonen. Av tidsmessige årsaker var ikke de enkelte faktorene i kapittel fire på plass før etter at intervjuene var foretatt.
For å kunne bruke ett begrepsapparat i hele oppgaven vil jeg her forklare noen sentrale begreper. Begreper knyttet til Åpen-edi referansemodellen er definert på basis av definisjonene i [DIS]
EDIFACT-meldingstype
Et identifisert og strukturert sett av dataelementer som oppfyller kravene til en spesifisert behandling, for eksempel fakturering [NO-TED91]. En EDIFACT-meldingstype er den totale meldingen. Implementasjonsguider baserer seg på EDIFACT-meldingstyper når de definerer en spesiell tolkning av denne EDIFACT-meldingstype skal implementeres i en gitt situasjon.
EDI-melding
Er et subsett av en EDIFACT-meldingstype, definert ved en implementasjonsguide.
Forretningstransaksjon
Er et predefinert sett av aktiviteter og/ eller prosesser utført av virksomheter. Disse er initiert av en virksomhet for å nå et bestemt forretningsmål, og blir terminert ved oppnåelse av en allment akseptert tilstand [DIS]. En forretningstransaksjon kan for eksempel være å bestille en vare, foreta fakturering, avgi informasjon (ser da på informasjon som en vare i seg selv), foreta betalingsoppdrag, foreta fortolling, utveksle transportinformasjon osv. En forretningstransaksjon beskrives ved hjelp av et scenario.
Scenario
Et scenario er en formell spesifikasjon av en klasse av forretningstransaksjoner som har et felles forretningsmessig mål [DIS]. Et scenario kan for eksempel være alt som skjer fra en vare blir bestilt, til transport er utført og både transport og varen er betalt. Et scenario vil beskrive roller, og informasjonsflyt mellom rollene.
Rolle
En rolle er en entitet som modellerer den eksternt tilsiktede adferd [DIS]. Rollen er beskrivelsen av virksomheter som skal utøve samme funksjon i et scenario. Eksempler på roller kan være transportør, transportbestiller, betaler, betalingsmottaker, fortollingsmyndighet osv. En virksomhet kan utøve flere roller hvis ønskelig.
Rollemodell
En beskrivelse av hvordan informasjonsflyt mellom roller i et scenario er. Rollemodell er en felles betegnelse for basis rollemodeller og sammensatte rollemodeller
Basis rollemodell
Er en rollemodell som er minimal. Det vil si at det består av så få roller og informasjonspakker som mulig uten å miste mening.
Sammensatt rollemodell
Er en rollemodell som er fremkommet ved å slå sammen to eller flere basis rollemodeller. Det som ofte vil skje da er at roller fra de forskjellige basis rollemodellene bli slått samme til en sammensatt rolle.
Sammensatt rolle
Er en rolle som er fremkommet ved at to eller flere basis rollemodeller er slått sammen og at minst to av rollene i de opprinnelige rollemodellene er slått sammen til en rolle.
EDI-aktør
Er en virksomhet som bruker et interorganisatorisk system for å utøve en eller flere roller.
Interorganisatorisk system
Er et automatisert system som brukes av to eller flere virksomheter [Hørlück95]. Til bruk i denne oppgaven vil jeg ytterligere presisere begrepet til å at hensikten med systemet er å bruke det som verktøy for å utføre et eller flere scenarier og et interorganisatorisk system benytter en form for EDI til utveksling av informasjon mellom de enkelte virksomhetenes datasystemer.
Internt interorganisatorisk system
Er den delen av et interorganisatorisk system som er innenfor en enkelt organisasjon.
Åpenhet i et interorganisatorisk system
Et åpent interorganisatorisk system vil ha følgende kjennetegn: Nye virksomheter skal ha mulighet for å bli brukere, internasjonale teknologiske standarder skal benyttes, beskrivelse av de scenariene det interorganisatoriske systemet støtter er fritt tilgjengelig og beskrivelse av hvordan administrasjon av det totale interorganisatoriske systemet foregår er fritt tilgjengelig. Med administrasjon mener jeg koordinering av teknologiske eller forretningsmessige endringer og utvikling. Eksempler på slike endringer er endringer i lovverk, nye roller som ønskes tilgjengelig i et scenario, nye virksomheter tar det interorganisatoriske systemet i bruk og disse må muligens bekjentgjøres for andre aktører, eller administrasjon av oppgradering av teknologi og IT-standarder.
Informasjonspakke
Er en semantisk formell beskrivelse av den informasjon som utveksles mellom interne interorganisatoriske systemer. [DIS]
Formell beskrivelsesteknikk
En spesifikasjonsmetode som bygger på et beskrivelsesspråk som benytter entydige regler for syntaks og semantikk [DIS]. Formelle beskrivelsesteknikker skal brukes til å beskrive scenarier.
Funksjonalitetsmengde
Er en mengdestørrelse som angi hvilke informasjonsenheter som er benyttes og hvordan de benyttes. Begrepet brukes i forbindelse med informasjonspakker. Et eksempel knyttet til EDIFACT kan være: hvilke segmenter og dataelementer i en melding som blir brukt, og hvordan de blir bruk.
Abstraksjonsnivåer: Beskrivelse og instans (også kalt klasse og objekt)
Jeg vil bruke to nivåer av abstraksjon i mine beskrivelse av systemutviklingsfaser og bruk av EDI. Et enkelt begrep vil kunne ha to forskjellige betydninger avhengig av på hvilket abstraksjonsnivå jeg bruker begrepet. Jeg har allerede beskrevet forskjellen på en rolle og en EDI-aktør som utøver rollen. Her er rolle beskrivelsen, mens EDI-aktør er instans. Begrepet scenario vil kunne brukes både som beskrivelse og instans. Beskrivelsen av et scenario vil gjelder for alle instanser av dette scenariet. Beskrivelsen sier ikke noe om hvem som spiller rollene, hva som for eksempel kjøpes, hvor handelen foregår og når handelen utføres. En instans av scenariet vil være for eksempel at Firma A som kjøper, kjøper varen X av Firma B på en gitt dag, og varen transporteres mellom kjøper og selger av Tollpost-Globe. En instans av et scenario blir initiert/ født, scenariet blir deretter utført, scenariet vil deretter terminere/dø.
Tabellen under viser en del sentrale begreper skissert i forhold til hverandre. Den gråtonede linjen viser de enkeltbegrepene som de andre begrepene er satt sammen av.
|
¬ Interorganisatorisk system ® |
|||||
|
Rutiner og prosesser hos en handelspartner |
Interne datasystemer |
EDI-konverterer |
Kommunikasjonsfunksjoner |
Formidlingssentral |
Internt interorganisatorisk system hos en handelspartner |
|
- |
- |
¬ EDI-løsning ® |
- |
||
|
- |
¬ EDI-system ® |
- |
|||
|
¬ Internt interorganisatorisk system hos en handelspartner ® |
- |
||||
En formidlingssentral som utfører tredjepartslogging eller andre uavhengig operasjoner vil bli en selvstendig EDI-aktør sett i forhold til begrepstabellen over.
| ANSI | American National Standardisation Institute |
| CEN | Comité Européen de Normalisation |
| EDI | Electronic Data Interchange |
| EDIFACT | United Nations rules for Electronic Data Interchange for Administration, Commerce and Transport |
| IEC | International Electrotechnical Commission |
| IOS | Interorganisatoriske Systemer |
| ISO | International Organisation for Standardisation |
| JTC1 | Joint Tecnical Comity mellom ISO og IEC |
| SC30 | Sub Comity nummer 30. Open-edi |