|
Innledning
Innen systemutviklingsfaget har det lenge vært en visjon om at deler av systemutviklingen kan automatiseres
ved å bruke formelle spesifikasjonsteknikker. Formelle spesifikasjoner kan tolkes eller transformeres av
verktøy som automatiske realiserer deler av systemene. Spesifikasjonsspråk og modellering kan aldri
i praksis erstatte programmeringsspråk for alle formål, men i spesialiserte anvendelsesområder
og for spesifikke aspekter av systemene kan denne angrepsmåten være fruktbar.
Åpen EDI er denne visjonen, anvendt på EDI. Ved å erstatte uformelle beskrivelser av en forretningstransaksjon
med formelle modeller, søker en å gjøre det enklere og billigere både å beskrive
og etablere løsninger for elektronisk handel og samhandel i åpne nett. Åpen-EDI referansemodell
beskriver på et overordnet nivå hvordan en forretningstransaksjon bør beskrives. En faktisk
beskrivelse av en forretningstransaksjon blir kalt et scenario. Beskivelsen av hvilke roller som er med og krav
til rollene står veldig sentralt i scenarier. Nye aktører (rolle utøvere) kan "melde seg
på" et allerede beskrevet scenario ved å hente modellene for det, og oppnår interoperabilitet
både virksomhetsmessig og teknologisk ved bruk av støtteverktøy som styres av modellene. Modellene
beskriver også de avtalemessige forpliktelsene aktørene påtar seg, slik at prosessene rundt
avtaleinngåelse kan forenkles.
Vi kan trekke forbindelser over til fagfeltet virksomhetsomlafting (business process reengineering). Her brukes
modelleringsteknikker for å beskrive og analysere prosesser i en (forretnings-)virksomhet. Åpen EDI
tar også utgangspunkt i slike modeller, men fokuserer sterkere på felles forretningspraksis blant aktørene
enn virksomheten internt hos en enkelt aktør. Mens klassisk EDI har fokusert på formalisert beskrivelsen
av grensesnittene mellom aktørene, spesifikt meldingstypene, går åpen EDI også inn på
å formalisere beskrivelsen av aktørenes roller, altså hvordan de utøver sin forretningsvirksomhet.
Grensesnittene til rollene og rollenes ansvar er det sentrale i beskrivelsene.
Ved siden av virksomhetsperspektivet, har åpen EDI også et teknisk perspektiv. Her beskrives den underliggende
tekniske infrastrukturen som realiserer EDI-løsningen, som programtekniske grensesnitt, valg av syntaks,
valg av meldingsutvekslings-system, adressering, sikkerhetsmekanismer m.m. Disse to perspektivene (virksomhetsperspektivet
og teknisk perspektiv) kan antakelig gjøres ganske uavhengige av hverandre, slik at samme scenario, sett
fra virksomhetsperspektivet, kan realiseres på mange ulike plattformer ved å gjøre tilpasninger
med utgangspunkt i det tekniske perspektivet.
Åpen EDI referansemodell

Av standarder for åpen EDI finnes foreløpig en referansemodell. Referansemodellen kan ses på
som et "kart" over forskjellige aspekter av interorganisatoriske systemer (IOS) som skal beskrives og
hvordan handelsavtaler etableres i en åpen teknologisk arena. Den introduserer de to perspektivene, virksomhetsperspektiv
og teknologisk perspektiv, og presiserer nærmere hva det ligger i dem og hvordan de er tenkt å samspille.
Et viktige poeng med referansemodellen er begrepsapparatet den stiller opp.
I virksomhetsperspektivet beskrives forretningstransaksjoner som scenarier. I et scenario beskrives begrepene roller,
informasjonsbunter og scenarioattributter.
Utvikling av åpen EDI gjøres i ISO/IEC JTC1 SC32. Dette er den arbeidsgruppe i ISO systemet som bl.a.
har utviklet åpen EDI referansemodell . Åpen-edi definerers som følger:
«Electronic data interchange among multiple autonomous organisations to accomplish an explicit shared
business goal according to Open-edi standards»
|
 |
Prototyper
NR har utviklet to prototyper som er i tråd med åpen EDI-referansemodell.
1. Standardoppgjør for eiendomsmeglere.
Prototypen baserte seg på et noe forenklet scenario og ble realisert teknologisk ved bruk av Java applets
i WEB-browsere og Java RMI som kommunikasjonsform mellom browserene.
2. Åpen EDI prototype for kraftmarkedet
Prototypen tar tak i informasjonsutveksling knyttet kontraktsinngåelse og avregning mellom kraftleverandør,
netteier og abonnent.
Prototypen benytter formelle beskrivelsesteknikker (UML), i tråd med åpen EDI-referansemodell. Selve
utviklingen av prototypen er gjort ved bruk av CORBA, Java og Internett-teknologi. De viktigste målene har
vært:
· å få erfaringer med ny og relevant teknologi for etablering av elektronisk handelsløsninger
· å få erfaringer med formelle beskrivelsesteknikker, samt erfare hvordan en kan utvikle systemer
som gjenspeiler de formelle beskrivelsene
Erfaringenen er samlet i NR notatet An Open-EDI Prototype Based on
UML, Corba and Java , skrevet av Anund
Lie.
|